Situasjonen i elvene

Lakseelsv

Foto: Espen Schive

I Norge har vi mer enn 400 elver med reproduserende laks. I mer enn 100 av disse er bestanden så svak at alt fiske er forbudt. Bestandene tåler rett og slett ikke beskatning. Verst er situasjonen i Hordaland, som for øvrig er landets største oppdrettsfylke. I mange av de resterende elvene er det innført fangstbegrensninger vi form av avkortet fisketid, kvoter og påbudt gjenutsetting av spesiell fisk (for eksempel hunnfisk eller spesielt stor fisk).

Et tverrfaglig ekspertutvalg, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, utarbeider en årlig rapport som beskriver status og utvikling for våre villaksbestander. I rapporten vurderes de ulike truslene villaksen står overfor, sett i forhold til:

  • kunnskapsnivå om bestander og trusler
  • skadepotensial i forhold til bestandsstruktur og genetisk integritet
  • truslenes geografiske utbredelse
  • muligheter og begrensinger i forhold til tiltak

Les siste års rapport (PDF-fil) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Laksesesongen 2011 er nå stort sett avsluttet. I forhold til 2010 har det vært en viss økning i oppgang på Sørlandet og Østlandet, og enkelte vestlandselver har også hatt økt oppgang. I Trøndelag har det vært omtrent som i 2010. Etter noen gode år i Nord-Norge ble 2011-sesongen svakere enn forventet. Tana, som det viktigste laksevassdrag i verden har katastrofale tall. Det er et større innsig av mellomlaks som er hovedforklaringen til de økte fangstene. Elvene er uansett langt unna sitt potensiale.

Østlandet, Sørlandet og Sør-Vestlandet

Mye vann i elvene, fravær av oppdrettsanlegg og nok mat i havet er suksessoppskriften for en god laksesesong. På Sørlandet har også kalking av de sure vassdragene ført til at laksen nå er tilbake og trives i elvene med naturlig gyting. Dette har ført til svært godt laksefiske i sørlandsk målestokk gjennom det meste av sommeren. Bjerkreimselva, Mandalselva, Numedalslågen og Drammenselva vil ha et av de beste lakseårene på 2000-tallet. Mindre elver som Kvina, Lygna, Audna og Tovdalselva har i år rekordfangster i nyere tid. Det er det relative innslaget av mellomlaks (3-7 kg) som gir høye fangsttall i sør og øst, målt i kilo. Teller man isteden antall laks, er ikke alle fangsttallene like imponerende. Drammenselva og Mandalselva er typiske eksempler på dette (se tabell nederst på siden).

Vestlandet

Flere tiår med lakselus og rømming har rammet mange lakseelver på Vestlandet svært hardt. I Hordaland har så å si alle elvene vært stengt for laksefiske, fordi villaksen her er truet av oppdrettsindustrien og bestandene svakere enn noen gang. Flere av elvene i Sogn og Fjordane har hatt et bedret laksefiske, som Gaul, Nausta, Stryn og Årøy. Stedvis bedret lakseinnsig på Vestlandet tyder på høyere sjøoverlevelse, muligens pga. mer mat i havet.
I Møre og Romsdal er laksen fortsatt under sterkt press både fra oppdrett, kraftutbygging og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Surna er tilbake til et middels år, etter en god sesong i 2010. Eira har på sin side hatt et bra år. Gyroinfiserte Driva er til tross for en litt bedre sesong enn i fjor kun en skygge av seg selv. Mange fangsttall fra Vestlandet er ennå ikke klare.

Trøndelag

Gaula har hatt et bra år, mens Orkla har hatt en nedgang fra 2010. Takket være brukbare fangster av mellomlaks og storlaks er de fortsatt blant landets mest attraktive sportsfiskeelver. Stjørdalselva har hatt en av de beste sesongene på 2000-tallet, men fra et lavt nivå. Verdalselva har hatt en negativ trend men hadde fremgang i år. Namsen har i år levert et middels godt lakseår, der antall laks viser markert nedgang fra 2010, mens totalvekten reddes av høyere snittvekt i år.

Nord-Norge

En relativt tørr og solrik sommer i nord har ført til mindre vann i elvene, og laksefisket har følgelig vært dårligere enn tidligere år. I tillegg har innsig av laks generelt sett vært mindre i Finnmark enn i fjor. Elver som Alta, Lakselv og Reisa har ikke levert som forventet. Det har vært bra med smålaks, man kan håpe at dette indikerer en god årgang og mer mellomlaks i 2012. I Nordland har både Ranaelva og Saltdalselva hatt en bra sesong.

Stort villaks-potensiale i Norge

Selv om enkelte elver kan vise til bra fangster, er det fortsatt langt igjen til hva norske lakseelver kunne ha levert. Historiske fangster viser at det er et betydelig vekstpotensiale dersom storsamfunnet prioriterer villaks og innfører strenger krav til oppdrettsindustrien og vannkraftsektoren. Sportsfiskere og rettighetshavere i elv har de siste årene vist stor vilje til å begrense uttaket av villaks for å styrke gytebestandene. Skal disse tiltakene gi full effekt må også laksen overleve i sjøen. Det må derfor stilles nye og strengere krav til oppdrettsindustrien om lukkede anlegg i sjø, individmerking av all oppdrettslaks og sjølaksefiske bør sterkt begrenses.

Laksefiske i Norge – oppsummering og evaluering av sesongen 2011 i forhold til 2010 (et utvalg elver basert på rapporter per 13.09.11 før alle fangsttall har kommet inn)

Elv Fylke Evaluering
Drammenselva Buskerud Bra
Numedalslågen Vestfold Bra
Skienselva Telemark Bra
Nidelva (Arendal) Aust-Agder ok
Tovdalselva Aust-Agder Bra
Otra Vest-Agder ok
Mandalselva Vest-Agder Bra
Audna Vest-Agder Bra
Kvina Vest-Agder Bra
Figgjo Rogaland Bra
Bjerkreim Rogaland Bra
Årdalselva Rogaland Bra
Suldal Rogaland Bra
Gaular Sogn og Fjordane Bra
Årøyelva Sogn og Fjordane Bra
Driva Møre og Romsdal ok
Surna Møre og Romsdal Dårlig
Orkla Sør-Trøndelag Dårlig
Gaula (uten sideelver) Sør-Trøndelag ok
Stjørdalsvassd. Nord-Trøndelag Bra
Verdalselva Nord-Trøndelag ok
Namsen Nord-Trøndelag ok
Saltdalselva Nordland ok
Ranaelva Nordland Bra
Reisaelva Troms Dårlig
Altaelva Finnmark Dårlig
Repparfjordelva Finnmark Dårlig
Lakselv Finnmark Dårlig
Vestre Jakobselv Finnmark Dårlig

Last ned fullstendig tabell(PDF)