Oppdrettsfakta

Oppdrettsanlegg. Foto: Erik Sterud

Oppdrettsindustrien hadde sin spede start for omtrent 40 års siden. Siden den gang har produksjonen økt tilnærmet eksponentielt og i fjor ble det produsert nær en million tonn oppdrettslaks i Norge. Dette er mer en tre ganger kjøttvekten til alle andre norske husdyr til sammen, og snart like mye som den norske kornproduksjonen.

Om næringen

Det finnes omtrent 1000 tillatelser for oppdrett av laks og regnbueørret i sjøen i Norge. Hver oppdrettstillatelse gir rett til å ha maks 780 tonn fisk stående i sjøen til enhver tid. Dette gir i snitt en årsproduksjon på ca 1000. tonn per tillatelse. Tidligere hadde hver oppdretter én tillatelse. De siste årene har oppkjøp og sammenslåinger gjort at oppdrettsselskapene har blitt færre men større.

Marine Harvest er Norges største produsent og står alene for omtrent 25 prosent av den norske produksjonen. I takt med industrialiseringen har det lokale eierskapet til oppdrettsanleggene forsvunnet mange steder. Med dette har oppdrettskommunenes inntekter blitt lavere, og mange kystkommuner spør seg nå hvorfor de skal legge forholdene til rette for oppdrettsnæringen, når inntektene forsvinner ut av kommunen. Marine Harvests største eier, John Fredriksen, er eksempelvis ikke lenger norsk, men kypriotisk.

Oppdrettsfisken

En oppdrettsfisk bør:

  • Vokse raskt
  • Være motstandsdyktig mot sykdommer
  • Ha fin kjøttfarge
  • Ikke bli kjønnsmoden mens den står i merdene
  • Tåle et stressende liv i en not

Villaksen er ikke spesielt egnet til oppdrett. Derfor har husdyrforskerne med erfaring fra utviklingen av norsk rødt fe, avlet seg frem til en tamlaks som har de egenskapene villfisken mangler. En oppdrettsfisk er langt feitere enn villaks, og den kjennes igjen på en del skader som avkortede og fortykkede finner. Dette skyldes slitasje fordi fiskene går tett i nøtene. I en merd kan man maksimalt ha 25 kg fisk per kubikkmeter vann, altså femogtyve kilosfisk per kubikkmeter.

Utstyret

Oppdrettslaksen klekkes i ferskvann og lever i lukkede tanker på land klar for å settes i sjøen, dette skjer etter et halvt til ett år. Dette er raskt, og kun mulig å få til i anlegg som bruker oppvarmet vann. Oppvarmet vann er dyrt, og for å spare brukes ofte vannet flere ganger. Da må det renses og tilsettes oksygen.

Settefiskanleggene har utviklet seg i størrelse de siste årene. De største produserer 10 milloner smolt. Når fisken er smolt settes den i merder (nettposer) i sjøen. Disse anleggene er relativt billige, og de krever ingen form for vannbehandling. Vannutskiftningen skjer i takt med rådende vind og strømforhold. Tilgang til rent og nok vann, samt en billig produksjonsform har vært selve grunnlaget for den norske oppdrettsindustrien. Utstyrsutviklingen i matfiskanleggene stått stille sammenliknet med den man har hatt i smoltanleggene. Med ett unntak – merdene har blitt stadig større. I dag er de største merdene 50 meter i diameter og opptil 40 meter dype.

Kostnadene ved den billige produksjonen har villfisken tatt. Merdene er utsatt for vær og vind. I tillegg er det ofte nødvendig med risikofylte operasjoner som lusebehandling og flytting av fisk og. Større eller mindre uhell knyttet til dette er vanlige. Årlig rømmer offisielt mellom 250.000 og 500.000 oppdrettslaks fra norske merder, men her er det mørketall. I tillegg er merdene helt åpne, så det er fri flyt av sykdomsorganismer mellom villfisk og oppdrettsfisk. Organismene trives svært godt i oppdrettsanleggene der fisken står tett. Her formeres sykdomsorganismene til høye nivåer før villfisken får dem. Veterinærmyndighetene tar nå til orde for en fysisk adskillelse mellom oppdrettsfisk og villfisk. I praksis betyr dette at de åpne anleggene må erstattes med lukkede, der man kan hindre spredning av sykdommer mellom oppdrettsfisken og villfisken.

Om laksefôret

Laksen fôres på en blanding av fett og proteiner fra både fisk og planter. Fiskeråstoffet er ulike arter såkalt industrifisk (fisk som av ulike årsaker ikke omsettes som menneskeføde), og fisk som kan brukes som mat. Dette forbruket av fisk forrykker balansen i havet, og det er mange eksempler fra Afrika og Sør-Amerika der lokale fiskere har mistet levebrødet fordi idustritrålere soper havet tomt. Mye av dette overfisket ender som fiskeolje i laksefor. Det brukes om lag 2,5 kilo fiskeråstoff for hver kilo laksefôr. For å produsere 1 kg laks brukes det i snitt ca 1,2 kg fôr.

Les mer om lakseoppdrett