Stjørdal JFF, Kultivering og grusutlegging i Holmsbekken.
NJFF Vestfold, Registrering og tiltaksplaner i sjøørretbekker i Vestfold
Haugesung og Omegn JFF,Befaring og tiltaksvurdering i Aksnesvassdraget, Karmøy
Ulvik Sportsfiskerlag, Grusutlegging i Tyssoelva, Ulvik
Smøla JFF, Restaurering av vassdraget og sjøørrettrapp i Nelvikbekken
Smøla JFF, Restaurering av sjøørretrapp i Kvernvassdraget
Sotra og Øygarden JFF, Biotopforbedringer i Fjellvassdraget, Sotra
Sandefjord JFF, Grusutlegging i Marumsbekken

Siden søknadsomfanget oversteg tilgjengelige midler har det vært nødvendig å kutte noe i summene det er søkt om.

Samarbeidsprosjektet med NJFF hadde som utgangspunkt at støttemidlene konkret skulle gå til innkjøp og transport av grus. Noen av prosjektene ovenfor har et noe avvikende formål, men Reddvillaksen.no har valgt å se bort fra denne reglen i år. Det viktigste i år var å komme i gang, og alle prosjektene ovenfor har et felles mål:
·         bedre tilgjengelighet
·         bedre gyting
·         bedre overlevelse
·         mer fisk
For 2013 vil dette bli innskjerpet, og da er det grus/transport og lokal dugnad som gjelder.

 
NJFF overfører tildelte midler til foreningene om kort tid, men prosjektet må være startet før midler overføres. I klartekst betyr det at godkjenning fra grunneier/lokale myndigheter eller fylkesmann må være i orden og dokumentert overfor NJFF. Foreningene vil måtte dokumentere resultat i form av en sluttrapport per 1. Des 2012. Rapportene legges fortløpende ut på web, og det vil også kunne komme rapporter/bilder fra arbeidets gang. Målsettingen er at andre skal bli inspirert til å ta et løft lokalt, og at man øker den generelle kunnskapen om denne type tiltak.
Målsettingen er å få etablert en egen Facebook side på Reddvillaksen.no der interesserte kan stille spørsmål, få svar og inspirasjon til å gjøre en innsats. Videre vil informasjon om fremgangsmåte (kokebok for bekkerestaurering) legges ut når denne er utarbeidet.

Stjørdal Jeger- og Fiskerforening er en av disse, og har allerede gjennomført mange tiltak og besitter stor kunnskap knytte til denne type arbeide. Foreningen har i denne omgang søkt om 10.000 kroner til restaurering av Holmsbekken – hvilket RV med glede bevilger. Vi tillater oss å legge søknaden SJFF har sendt gjennom NJFF ut på reddvillaksen.no. Denne er eksemplarisk og kan være en mal for andre som senere søker om midler. RV har også andre søknader under styrebehandling basert på innspill fra NJFF, og skal i 2012 dele ut 100.000 kroner til slike tiltak. Melding om prosjekter som tildeles midler legges fortløpende ut på denne siden.

2012 Søknad bekkerestaurering SJFF Holmsbekken

Davids kamp mot Goliat.

Oppdrettsnæringen, med sin store økonomiske muskel og kanaler langt inn i landets politiske struktur og departementer har skremmende stor makt. Den, av alle næringer, nyter godt av at vårt kongehus, statsministeren og våre utenriksstasjoner og store summer av skattebetalernes penger blir aktivt brukt i eksportfremmende tiltak.  Så godt som gratis for næringen! Oppdrettslaks på alle fat -  i alle land. Det er parolen. I så måte blir vår kamp for å berge de siste restene av våre ville laksestammer som Davids kamp mot Goliat. Vi som står på villaksens side har opp gjennom årene måttet tåle å bli hånet, mistenkeliggjort, anklaget for å fare med løgn og være ute etter å rasere arbeidsplasser i utkantkommuner. Det kan vi leve med. Men når ministre og politikere med minimal kjennskap til økologi og ikke minst villaksens biologi har gått ut offentlig og trukket Norges faginstanser og deres konklusjoner og resultater i tvil anser vi dette som et absolutt politisk lavmål. Når så i tillegg åpne høringsprosesser rotes til med at departementer i lukkede skriv intervenerer i saker de etter fastlagte spilleregler ikke har rett til å gripe inn i, ja da undermineres alle demokratiske spilleregler. Godkjenning av flytting av lakseslakteriet til Møllenes i Kåfjord kan kun karakteriseres som en skandale. Her har FKD alliert seg med – av alle – MD, overprøvd Mattilsynets vedtak og tilsidesatt det faktum at dette ligger i en nasjonal laksefjord  Vi er utrolig skuffet over den unnfallenenhet MD har demonstrert i mange viktige villakssaker som har vært oppe i den senere tid der det viktige føre-var-prinsippet ser ut til å ha blitt en ren floskel.

Riksrevisjonens flengende kritikk av næringen

Det var med stor tilfredshet vi leste Riksrevisjonens flengende kritikk av næringen og dens utvikling. Eller mangel på sådan. En kritikk som til en stor del stadfester mye av det () som i lang tid har blitt hevdet fra villaks- og miljøhold. Og med tilsvarende forbauselse kunne vi straks etter heve øyenbrynene når vi leste at vår fiskeriminister anså kritikken som et bevis på at næringen anstrenger seg til det ytterste for å bli bedre. Vi har hørt mange spenstige tolkninger av kritikk, men dette? Forstå det den som kan.  Samtidig er det interessant å lese at Marine Harvest går ut og etterlyser et strengere regelverk fra forvaltningen fordi kapasiteten og kunnskapsgrunnlaget i forvaltningen ikke har maktet å holde tritt med utviklingen i næringen. Det var vel ”rene ord for penga” det, FKD og MD.  Dette ble selvfølgelig straks angrepet av andre i næringen og karakterisert som ”ukollegiale uttalelser”. Er de redde for å få fokuset ennå sterkere rette mot seg?

Dramatiske fotavtrykk både over og under havets overflate

Det politiske Norge har i mange, mange år arbeidet hardt for at vi skal fremstå som verdens ledende nasjon i miljøarbeid. Laksen er en rovfisk og behøver fisk som føde. Over hele verden, med Norge i spissen, fiskes det etter «unyttig» fisk for å skaffe føde til sultne fjøsfisker i våre merder, ikke bare i Norge men også i Skottland og Canada.  Fisk som skulle gått til føde for andre ville fiskeslag , maritime dyr og sjøfugl.  Øde hav og forrykkede økosystemer ligger tilbake og de lokale fiskerne som fra før av var fattige blir enda fattigere. De vil trolig aldri få fjøsfisk på sin tallerken!  Bør våre ansvarlige myndigheter og for-og oppdrettsnæringen fortsette å slå seg på brystet og hevde at de er verdens beste?  Aner vi nå etter hver at glansbildet av foregangsnasjonen Norge begynner å slå sprekker?

Når lakselusa blomstrer i vakre Hardanger

Fruktblomstringen i Hardanger vil trolig bli like vakker til våren som den alltid har vært. Men under merdene ligger enorme mengder med avfall og fiskeavføring som metertykt, dødt slam. Rundt disse svømmer uspiselig fisk i en stadig og enorm sverm med lakselus – året rundt.  Fortsatt er elvene like vakre, men dessverre i dag tilnærmet tomme for fisk. Fisk som før oppdrettsnæringens tid skapte liv og røre i elvedalene og viktige inntekter til det lokale næringsliv og elveeierne. Nå ligger store deler brakk. Bærekraftig? Definitivt ikke for elveeiere og annen virksomhet knyttet til dette. Ikke bevist at vi er årsaken og dette må det forskes mer på – sier en næring – som allerede har grumset til bildet ved å sørge for at det er brukt store summer på å tåkelegge fakta. Forstemmende! Reddvillaksen kan love at de relativt små ressurser vi rår over skal vi både alene og sammen med andre bruke for alt det de er verd for å endre på dette.

En forvokst oppdrettsnæring

Og hvem har bestemt at en forvokst norsk oppdrettsnæring skal forsyne verden med billig fisk? Slutt med all den dyre sminken som forhåpentligvis blir gjennomskuet av folk flest og bruk midlene på å få næringen bærekraftig. For det er den ikke, sånn som den drives i dag! Vi vil arbeide ufortrødent videre med et optimistisk  håp om at troll kan temmes.

Gerhard Schive

Styreformann i Reddvillaksen

Slik Norske Lakseelver leser Riksrevisjonens dom er det behov for omfattende forandringer.  Riksrevisjonen etterlyser, slik Norske Lakseelver lenge har gjort, vesentlige tiltak fra myndighetenes side. Oppdrettsindustrien har for lenge, og i for stor grad fått lov til å styre seg selv. Vi har i 2011 sett myndighetskrav knyttet til påbud om bruk av lukkede enheter til lusebehandling, og innføring av maksimumsgrense for antall fisk i hver oppdrettsenhet (200.000). Nå må vi få plass regler knyttet til

·         merking av oppdrettslaks som muliggjør sporing tilbake til rettmessig dyreeier
·         krav om lukket teknologi som reduserer faren for utveksling av parasitter og andre potensielt sykdomsfremkallende organismer
·         tvungen miljøavgift som sikrer opprydding av miljøskader i tråd med fagdirektoratenes anbefalinger

Det er også på høy tid at akvakulturlovens § 9 som åpner for tilbaketrekking av oppdrettstillatelser tas i bruk når luse- og rømmingssituasjonen tilsier at oppdrettsnæringens samlede effekt på miljøet er for stor.

Kontaktpersoner Norske Lakseelver:

Torfinn Evensen, generalsekretær: torfinn@lakseelver.no, 45021637
Erik Sterud, fagsjef: erik@lakseelver.no, 99259859

Vi vil berømme Direktoratet for naturforvaltning (DN) for den grundige jobben de har lagt ned i denne reguleringsprosessen innenfor gitte rammer. Vi vil også understreke av Miljøverndepartementet (MD) og Norske Lakseelver har de samme overordnede målene for bevaring og styrking av våre villaksbestander, og at vi gjennom prinsippet om lokal forvaltning er gitt en viktig rolle i villaksforvaltningen i Norge.

Brudd på NASCOs retningslinjer om en åpen demokratisk høringsprosess

Norske Lakseelver, sentralt og lokalt, har fulgt prosessen med regulering av fisket etter villaks og sjøørret i sjø og elv tett, og har deltatt i en rekke møter og sendt inn svært mange godt begrunnede og dokumenterte høringsinnspill. DN har i flere møter presentert en framdriftsplan for reguleringsprosessen som har referert oversendelse fra DN til MD i slutten av februar, og rask forskriftsfastsettelse i MD innen uke 10 (tidlig i mars).

Videre har det parallelt pågått en prosess i Finnmark og Nord-Troms med en regional arbeidsgruppe med et mandat fra MD til å komme fram til et omforent forslag for reguleringen av laksefiske i elv og sjø. Dette arbeidet har flere rettighetshavere i elv deltatt i, og arbeidsgruppen kom fram til en anbefaling i god tid før den nasjonale forskriften skulle sendes på offentlig høring. Arbeidsgruppens forslag var selvsagt et kompromiss som ble utarbeidet under noen gitte forutsetninger:

1. tidsfristene skulle overholdes, ikke minst for å sikre et minimum av forutsigbarhet i forhold til kommende fiskesesong for begge parter
2. den nye prosessen skal vurdere laksefiske i elv og sjø samlet, ut fra et faglig grunnlag fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og lokalt tilgjengelig kunnskap og informasjon. Fastsettelsen av ny forskrift skulle ikke løftes politisk til Statsministerens kontor, men løses på faglig grunnlag mellom de berørte aktører og ansvarlig villaksmyndighet
3. forskriften er midlertidig i påvente av en avtale mellom norske og fiske myndigheter for å redusere beskatningen av laks i Tanavassdraget.

Med utgangspunkt i den klare ambisjon om en åpen og inkluderende prosess var Norske Lakseelver positive til denne reguleringsrunden. Men etter telefonsamtale med saksbehandler i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) fikk vi opplyst at FKD har sendt inn et notat unntatt offentlighet til MD utenom ordinær høringsrunde. Dette bryter klart med retningslinjene til NASCO om en åpen demokratisk prosess i regulering av fiske.  Norske Lakseelver finner det helt uakseptabelt at reguleringsprosessen nå går inn en ny og udefinert fase, bl.a. basert notatet fra FKD unntatt offentlighet. Dette rokker også ved forutsetningene for kompromissene inngått i arbeidsgruppen i Finnmark og Nord-Troms.

Miljøverndepartementet må markere tydelig at de er den ansvarlige villaksmyndigheten

Ut fra erfaringer fra tidligere reguleringsprosesser (bl.a. 2008 og 2010) har vi registrert en økende grad av innblanding fra FKD på detaljnivå i laksereguleringene. Det bekymrer oss at FKD ikke har en helhetlig tilnærming til reguleringen, og ikke forholder seg til nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette har kommet til uttrykk i tidligere reguleringsrunder ved at departementet ensidig ønsker en økning i sjølaksefisket. Det er påfallende at FKD ikke har jobbet for å redusere bifangsten av laks i fisket etter lodde og annen byttefisk for laksen. Videre er det verdt å merke seg at verken Fiskeridirektoratet sentralt eller regionalt har uttalt seg i den offentlige høringsrunden i reguleringsprosessen, og følgelig burde det heller ikke være grunnlag for FKD å engasjere seg i et reguleringsarbeid utenfor departementets myndighetsområde. Havforskningsinstituttet (HI) har en avtale om å utføre forvaltningsstøtte overfor FKD, og HI har avgitt høringssvar til DNs reguleringsforslag. Der skriver HI at de ikke anbefaler økt beskatning av laks i den kommende reguleringsrunden. Dette burde FKD fulgt opp, og heller støttet en restriktiv linje mht. å begrense laksefiske på dagens nivå.

MD er det ansvarlige departementet for forvaltningen av bestandene av villaks og sjøørret, og dette kommer klart til uttrykk gjennom lakse- og innlandsfiskloven. Norske Lakseelver vil understreke viktigheten av at du som villaksminister tar et fast grep om årets reguleringsprosess, og sikrer at det faglige grunnlaget som er utarbeidet, og de mange høringsinnspillene som er vurdert av Direktoratet for naturforvaltning, blir lagt til grunn for MD fastsettelse av reguleringsforskriften fra 2012 innen utgangen av uke 10.

Uakseptabelt med uforutsigbare rammer for en viktig distriktsnæring

Laksefisketurisme i norske vassdrag generer årlige verdier på over 1. mrd (Stortingsmelding 9 LMD). På grunn av de mange reguleringene er 120 elver stengt for fiske og 180 elver har fått strenge reguleringer i form av kortere sesong, begrensede kvoter, områdefredning og redskapsbegrensninger. Følgelig har antall laksefiskere i Norge blitt redusert med ca. 40.000 (fra 150.000 til ca. 110.000). Reguleringene har vært viktige og riktige, men dette har igjen ført til reduserte inntekter i lokalsamfunnene langs lakseelvene, og det har også oppstått en betydelig lekkasje av laksefiskere til andre land (Skottland, Russland, Island, Canada, Alaska med mer). For å styrke Norge som verdens viktigste sportsfiskerdestinasjoner for villaks, må laksebestandene styrkes. Det er gryende tegn i enkelte elver at restriktivt uttak over flere år har resultert i bedre innsig av laks. Det blir derfor helt galt dersom miljømyndighetene åpner for mer fiske med garn utenfor lakseelver som gjennom en årrekke har iverksatt tiltak for å styrke bestanden av villaks i elva for å kunne tilby et laksefiske av høy internasjonal kvalitet.

Videre er det også helt avgjørende for norske elver at fiskereglene blir fastsatt så tidlig som mulig for å kunne ha en vare å tilby på markedet. Slik situasjonen har vært de siste årene med årlige reguleringer og uvisshet om når fiskereglene blir fastsatt, har dette ført til at sportsfiskere har søkt fiskelykken i utlandet. Svært mange dedikerte sportsfiskere planlegger fisketurene i lang tid før sesongen, og selv 1. mars er i det seneste laget. Disse uforutsigbare prosessene knyttet til fiskereguleringene har ført til næringsmessig tap for svært mange rettighetshavere i elv. Dette bidrar til å svekke troverdigheten til norsk lakseforvaltning, noe som både er beklagelig og uheldig. Miljømyndighetene må vise i praktisk handling at de tar villaksen og rettighetshaverne på alvor. Manglende forutsigbarhet både i forhold til Regjerningens samlede innsats for villaksen i forhold til ytre trusler som vassdragsregulering (nye villaksvennlige konsesjonsvilkår) og oppdrettsindustrien (problemer med rømming og lakselus, og krav om ny lukket teknologi) gir seg også utslag i manglende investeringsvilje blant sentrale aktører innen laksefisketurisme i Norge. I tillegg kommer manglende forutsigbarhet knyttet til fiskereguleringer i elv, og at myndighetene ikke evner å regulere sjølaksefisket ut fra et helhetlig bærekraftig perspektiv (jfr. vedlagt tabell om forskjeller mellom sportsfiske i elv og garnfiske i sjø).

For å sikre best mulig forutsigbarhet er det helt avgjørende at du som villaksminister fastsetter forskriftene for 2012 så raskt som mulig, og at du for framtida sikrer at forskriftene blir vedtatt senest 31.12 året før forskriften skal tre i kraft.

 Behov for klargjøring av medvirkningsprosessen

Årets reguleringsprosess har avdekket flere svakheter knyttet til åpenhet, medvirkning og samordning av fiske i elv og sjø, som vi ber deg som villaksminister om å rydde opp i. Det må utformes spilleregler og kriterier for hva som skal til for at departementer uten myndighet for villaksen kan involvere seg i reguleringsprosessen. For det første bør det være et krav om at underliggende etater, som for eksempel Fiskeridirektoratet, må ha sendt inn høringsuttalelser i den offentlige høringsrunden for at det skal være aktuelt å vurdere konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet som ansvarlig villaksmyndighet og andre departementer. Videre må det være mer overordnede prinsipper og føringer som bør diskuteres, og ikke detaljer i reguleringene. Prinsippet om oppnåelse av gytebestandsmål og det grundige faglige fundamentet fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning må legges til grunn som en faglig premiss for reguleringsdiskusjonene.

Internasjonale hensyn må vektlegges i tråd med NASCOs retningslinjer og FNs havrett

Når det gjelder sjølaksefiske i Finnmark må den russiske reaksjonen på det omfattende sjølaksefisket i Finnmark få konsekvenser i form av redusert fisketid i sjø i Finnmark. Også EU går i mot en økning av sjølaksefisket i Finnmark av hensyn til Tanavassdraget. Dette er også i tråd med rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Urimelig byrdefordeling

I diskusjonen om ”byrdefordeling” og ”rimelig” fordeling mellom elv og sjø når det gjelder regulering av fiske, ber vi deg studere vedlagte tabell grundig. Tabellen beskriver forskjellene mellom sportsfiske i elv og garnfiske i sjø. Denne illustrerer at det både er biologisk riktig, og høstingsmessig rimelig, at villaksen i større grad fiskes i elv enn i sjø. Totalt oppfisket kvantum og/eller ytre fisketidsramme er ikke egnede parametre for å vurdere hva som er en rimelig fordeling mellom elv og sjø.

Slik forslaget fra DN fremstår, er det en tydelig skjevhet i forhold til vurdering av byrdefordeling mellom elv og sjø, der sjølaksefisket foreslås utvidet i områder hvor laksefisket i elv er redusert svært mye for å styrke laksebestandene. Dette gjelder spesielt i Trondheimsfjorden, hvor laksebestandene bl.a. i Verdalselva, Steinkjervassdraget og Skauga trenger økt beskyttelse.

Fangststatistikken for 2011 må også vektlegges i reguleringsarbeidet

Fangststatistikken fra SSB for 2011 viser potensialet i sjølaksefisket mht. fangsteffektivitet. Siden det ikke er noen midtsesongsevaluering eller offentlig løpende fangstrapportering i sesongen, er det ingen mulighet for myndighetene å redusere uttaket i sjø i løpet av sesongen. I Vest-Agder økte fangstkvantumet med over 300 % fra 2010 til 2011 med samme fisketidsramme (under 7 tonn til over 21 tonn). Til sammenligning var antall laks fanget i elvene tilnærmet likt for disse to årene (fangst i kg gikk noe opp pga. større gjennomsnittsstørrelse på laksen).

Sjølaksefisket i Namsenfjorden hadde et økt uttak på over 5,2 tonn laks i 2011 sammenlignet med 2010. Til sammenligning ble det avlivet 1,8 tonn mindre laks i Namsenvassdraget. Fangstene i elv gikk ned fra 20,5 tonn i 2010 til 18,7 tonn i 2011 (avlivet). Økningen i sjølaksefisket var således på 13,2 % (fra 39,4 til 44,6 tonn i kommunene Namsos, Fosnes, Namdalseid og Vikna), mens det i elvefisket var en nedgang på 8,8 % (Kilde: SSBs laksestatistikk elv og sjø 2011). Dette avviket på høsting av laks i sjø og elv på 7 tonn må få konsekvenser for årets regulering. Det er følgelig ikke grunnlag for å øke sjølaksefisket i Namsenfjorden, og miljømyndighetene bør heller redusere fisket med ei uke sjø i forhold til 2011.

I Troms har det også vært en stor økning i fangstene av laks i sjø fra 2010 til 2012 med samme fangstinnsats. Laksefangsten i sjø i 2011 var 24,3 tonn, en økning på 8,3 tonn (51,9 %) i forhold til 2010. Den sterke økningen i sjøfangsten gjaldt primært mellomlaks og storlaks. I 2011 utgjorde sjøfangsten 58 % av totalfangsten mot 40 % i 2010. Kilde: http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=3841&amid=3556715

Behov for strengere regulering av sjølaksefiske fra 2012

Som det framgår av vedlagte tabell har rettighetshaverne i elv, sammen med sportsfiskere og miljømyndigheter, iverksatt en rekke tiltak som har ført til redusert beskatning i elvefasen: garn-/not-/ruseforbud i elv, kortere fisketid, redskapsbegrensning, fangstkvoter, områdefredning mm. I tillegg har vi gjennomført en rekke tiltak for å styrke bestandene av villaks i våre 400 laksevassdrag som aktivt lokal forvaltning (løpende fangstrapportering og midtsesongsevaluering), kultivering, oppsyn, informasjonsarbeid med mer.

Vi forventer at du som villaksminister tar et nasjonalt og internasjonalt ansvar for villaksbestandene ved å redusere omfanget av sjølaksefisket med garn (kilenot og krokgarn) ned til et nivå som sikrer robuste laksebestander. Vedlagte tabell gir en god og oversiktlig fremstilling av forskjellene i laksefiske i sjø og elv, og vil kunne bidra til å lette ditt arbeid med å fastsette endelig reguleringsforskrift for anadrom laksefisk fra 2012.

Med vennlig hilsen

Torfinn Evensen

Generalsekretær

Vi er eneste organisasjon i Norge med hovedformål å sikre livskraftige laks- og sjøørretstammer i norske vassdrag. Stiftelsen drives på frivillig, ideell basis av et styre på seks medlemmer. Opplysninger om vår virksomhet finnes på vår hjemmeside: Reddvillaksen.no. Vi finansierer vår virksomhet hovedsakelig ved årlige villaksauksjoner, se vedlagte pressemelding fra årets auksjon, vedlegg 1.

Innledning

Vår uttalelse oppsummerer bare punktvis skadene ved Nussirs mulige utslipp i fjorden. Andre høringsuttalelser har inngående drøftet faktagrunnlaget for nedenstående punkter. Vi synes særlig Havforskningsinstituttets 14 siders uttalelse er grundig og veldokumentert.

Oppsummering

Følgende punkter er viktige for oss og forhåpentligvis også for rikspolitikerne som i siste omgang har den avgjørende beslutningsmyndighet i denne saken.

*       Naturmangfoldloven, innført av nåværende regjering, og omtalt som en milepæl, mht. våre naturressurser, beskriver at man skal følge ”føre var” prinsipper, § 9. Giftig slamutslipp bryter totalt med prinsippet. Repparfjordsaken er prøvesteinen på om loven bare er skuebrød og politikersvada.

*       Det samme gjelder for utslipp i Nasjonal Laksefjord. Statusen som laksefjord er opprettet nettopp for å hindre slike utslipp som foreslås.

*       Repparfjordelva, som nasjonalt laksevassdrag, er grunnlaget for at fjorden har vernestatus som laksefjord. Tidligere utslipp desimerte elvas laksestamme. Om mangedoblede utslipp i forhold til de utslipp som var tidligere skulle bli godkjent, så viser det at man velger å ofre ville laksefisk. Dette bryter med Norges forpliktelser som fremste forvalter av villaks i verden. Avtaler med NASCO og ICES overses.

*       Gift- og massedeponi i sjø er en avleggs driftsform i moderne gruvedrift. Vi ser klare paralleller til eldre kraftutbyggingssaker, der man foreslo grove inngrep (som f. eks neddemmingen av Masi ved Altautbyggingen) og senere tilsynelatende blir tvunget til moderasjon. Å foreslå voldsomme utslipp på det minst egnede grunnområde i fjorden nær elva, er et slikt taktisk grep.

*       Inngrep i natur av et slikt omfang som i Repparfjorden, er i dag bare mulig på mindre steder i småkommuner, som tror naturødeleggelser kan forsvares med økning i arbeidsplasser. Større byer og tettsteder ville aldri vurdere slike løsninger som nå tilbys Kvalsund kommune. Det er utenkelig at slike utslipp kunne skje f. eks. i Oslofjorden. Her var, som kjent, selv en opprensking av gamle utslipp og tildekket deponering, svært omstridt.

*       Landdeponi kan bli et kompromiss i en slik sak. Det krever at deponiet sikres mot skadelige senvirkninger.

*       FEFO er dessverre landets svakeste store grunneier i våre lakseelver og Repparfjordelva må lide under av at FEFO er grunneier. Hadde elva vært eid privat, som f. eks. Gaula/Orkla i Trøndelag, hadde man hatt en gruppe eiere som ville kunne dokumentert store tap av inntekter og bortfall av eiendomsverdier.

*       Vi har ikke observert at FEFO har protestert mot de forslåtte utslippsom har katastrofale følger. I tilfelle det er korrekt, vil vi hevde at FEFO totalt svikter sitt forvalteransvar, samt at de i tillegg bryter med mandatet som er gitt i Finnmarksloven.

*       Vest-Finnmark JFF, som leier elva, fremstår som fremste motstander av utslipp. Det selges 400 årskort og mellom 1000 og 2000 fiskere benytter elva, som stammemessig er i fremgang. Det er åpenbart at flott natur og ytterligere satsing på stammeoppbygging gjør Repparfjordelva attraktiv for mange flere. Videre forbedring av fisket og tilrettelegging for turister vil ha store positive sosio-økonomiske ringvirkninger.

*       Å ofre en av landets fremste lakseelver, for noen få års gruvedrift, er ikke fremsynt politikk. En lakseelv har varig verdi.  Hvilken verdi har bortfall av rekreasjon for 1500 fiskere årlig?

*       Fiskerett kan ikke skilles fra eiendom i Norge i motsetning til andre land, for eksempel, Skottland. Stort sett er dette en god regel for Norge, men i de tilfelle der elver er truet, hadde muligheten til å selge fiskerett gjort det umulig å foreslå tiltak som ødelegger verdien av fiskeretten, slik som giftutslippene i fjorden vil gjøre. Hadde Repparfjordelva ligget i Storbritannia, ville verdien av fiskeretten vært ca 300 mill. kroner.

*       Repparfjordelva og fjorden er i tillegg til fisket et stort hytte- og rekreasjonsområde. Hva ødelagt fjord og fiske vil bety for de tusener som benytter området mht. eiendomsverdier og friluftsliv er åpenbart.

*       Dessverre fremstår Finnmark som et skrekkeksempel på dårlig villaksforvaltning. Vi nevner bare Tana-katastrofen, overfiske med krokgarn i sjøen og bevisst ulovlig fiske på andre lands villaks. Se nylig vedtatte uttalelse fra de fremste villaksforkjempere i Norge, vedlegg 2. Skal man i tillegg ofre Repparfjordelva er skandalen fullkommen.

Skulle man mot formoding og fornuft tillate utslipp i fjorden, må utslipps-tillatelse kobles til krav om tiltak når skadene melder seg. For å sikre dette er det naturlig at utbygger pålegges krav til avsetning av midler til skadeopprettingsfond. Skjer ikke dette i forbindelse med konsesjons-behandling, kommer man raskt i en situasjon der utbygger tar all profitt underveis og overlater opprydning og kostnadene til lokal- og storsamfunnet.

Vi har ikke uttalt oss om skader på andre fiskeslag, tap av fiskeriarbeidsplasser  og ødeleggelsen av bunndyrfaunaen, men har bevisst valgt å konsentrere oss om skadene for ville laksefisk. Det er der vi har vår ekspertise.

Vi ber om å bli satt på postliste og underrettet i den videre saksgang.

Med vennlig hilsen

Pål Klouman, leder

Reddvillaksen.no

Kopi: Stortingspartiene

MD, FKD, DN, FEFO, Norske Lakseelver,

Sametinget, Finnmarks Fylkesting.

Kvalsund kommune, Hammerfest Kommune,

NJFF, VFJFF, Fylkesmannen i Finnmark, m.fl.

Hensikten med Hav21 er å utarbeide en samlet FoU-strategi for all marin forskning de kommende årene, til støtte for både forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Strategien vil være et viktig innspill i prosessene for å utarbeide en ny stortingsmelding for marin sektor, og i arbeidet med å utvikle det felleseuropeiske forskningsinitiativet JPI Oceans. Arbeidet med Hav21 vil også være en anledning til å sette marine spørsmål på dagsorden i den offentlige debatten, til å øke oppmerksomheten om havets betydning for store utfordringer knyttet til bla eksempelvis klimautvikling, matproduksjon og helse. Forhåpentligvis vil dette bidra til økt interesse for marin forskning generelt.

Hav21 vil gjennomføres som en åpen prosess der alle har mulighet til å gi innspill og påvirke resultatet. Målet er å etablere en felles oppfatning blant ulike interessenter av kunnskapsbehovet for marin sektor og hvordan det bør møtes. Bra ambisjoner, men Reddvillaksen etterlyser forskning som fremmer en bærekraftig oppdrettsnæring. Videre kan kanskje bredden i sammensetningen av noen av gruppene diskuteres, men strategigruppen inngir tillit og er sammensatt slik: http://www.hav21.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253968607687&pagename=hav21%2FHovedsidemal

Oppdrettsbransjen er stadig mer presset. Jo flere komiteer man skal vente på, jo lengre kan man vente med å gjøre noe.

Moteordet utfordringer brukes av alle og også i teksten ovenfor: Slutt med det. Vi bør bruke ordet problemer, når det dreier seg om problemer og katastrofer når det dreier seg om katastrofer. Det er snart ikke en politiker eller myndighetsperson som kan åpne munnen uten å snakke om utfordringer. Selvfølgelig er det deilig å slippe å snakke om tabber, problemer, feilgrep og uløste oppgaver, men det er det det er snakk om. Avhengig av geografi beveger oppdrettsnæringen slik den nå drives et sted mellom problem og katastrofe – ikke utfordring.

Mer ubalansert blir det når man dykker ned i arbeidsgruppe for havbruk i Hav21: http://www.hav21.no/servlet/Satellite?c=Informasjonstekst&cid=1253972112089&pagename=hav21%2FHovedsidemal

Vår vurdering er at dette er på samme nivå som å engasjere det finske herrelandslaget i langrenn – inklusive legen deres – til å legge opp en fremtidig strategi for Wada’s antidopingarbeid. Vi håper å måtte spise i oss den uttalelsen i ettertid – det skal være en ren glede. I mellomtiden får vi satse på at finske langrennsløpere eller arbeidsutvalg ikke saksøker oss for injurierende, usanne og misvisende påstander som skader omdømmet deres. Håper i hvert fall at vi slipper å bli deportert.

Eneste potensielle håpet villaksinteresser kan ha i denne gruppen er Karoline Andaur, som leder maritimt program i WWF. Midt opp i dette spillet med børsverdier, inntjening – og den økonomiske symbiosen mellom forskning, byråkrater, fagetater og næringsinteresser er vi redd for at villaksen ikke blir ofret mye plass. Sjølaksefisket tar som nevnt en urimelig stor toll av våre ville laksestammer, og vi savner minst et medlem med villakskompetanse.

Vi andre får følge med i timen fremover og sørge for at beslutningstagere i Hav21 får ikke får løpe helt løpsk. Opinionen for å få oppdrettsbransjen til å skjerpe seg er blitt markant sterkere den senere tid, og vi i Reddvillaksen skal gjøre det vi kan for at volumknappen stadig vris om.

Videre etterlyser vi førstehjelp til villaksstammene. Når det gjelder beskatning av vill laks i sjøen har vi forskning nok og det kan handles omgående basert på det vi allerede vet. Det skorter bare på politisk vilje og besluttsomhet. Istedenfor sitter høyt gasjerte komiteer på sine kontor og møterom for å redde naturen og det biologiske mangfoldet i et lengre perspektiv. Man behøver faktisk ikke å være rakettforsker for å forstå at hvis vi sørger for at flere laks får gyte, har vi løst mye på kort sikt. Dette kan summeres opp i nedenstående 4 punkter.

1. Redusere sjølaksefisket og over tid fase dette ut. I 2012 foreslår man dessverre å gå i stikk motsatt retning. Man trenger ikke å forske mer i Finnmark når man vet at 70 % av laksen fanges i garn samtidig som bestandene er sterkt truet i mange av fylkets elver. Da benytter man sunn fornuft og gjør noe med dette problemet. Sjølaksfiskerne bør få en kompensasjon fra staten for eventuelt inntektsbortfall basert på det som er rapportert inn av fangst, «svart» laks erstattes selvfølgelig ikke. Blir sjøfisket borte vil det umiddelbart svømme nesten dobbelt så mange laks opp elvene våre samme året galskapen stoppes.
2. Sørge for god forvaltning av elvefisket slik at man har kontroll på at flest mulig laks gyter. Effekten er umiddelbar ved at det neste vår produseres langt mer yngel og alle elver med forhold for laks vil oppnå en rask økning i bestandene (når fisken kommer tilbake fra havet). Den samfunnsmessige verdien av elvefisket er mange ganger verdien av laks drept i et garn. Fiskere vil komme, lokal omsetning øker og staten får tilbake det de betaler sjølaksfiskerne i mangfold gjennom moms på overnatting, servering og annen aktivitet som følger i lakseturistenes fotspor.
3. Lakserømminger, som vi opplevde i stort omfang i 2011, må opphøre. Hvis slik miljøkriminalitet likevel skulle skje må fisken kunne spores tilbake slik at ansvaret havner hos forurenser. Tekniske løsninger finnes – påby å bruke dem – og straff forurenser så det svir. Det må aldri gjøres mer lønnsomt å gi blaffen enn å skjerpe seg, slik vi har sett ved tidligere rømminger.
4. Forurensning i form av biologisk utslipp, lakselus eller sykdommer må elimineres. Videre volumvekst uten dette på plass bør ikke engang diskuteres. Det kan ikke være Norges oppgave å forsyne verden med billig oppdrettslaks på bekostning av norsk natur og mangfold.

Finnmark er verdens viktigste område for atlantisk villaks.

Vi er alle meget bekymret for både utviklingen i laksebestandene i Finnmark og miljømyndighetenes manglende vilje til å iverksette tiltak for å bevare villaksen i nord. Finnmark er ett av verdens viktigste områder for atlantisk villaks, og Norge har følgelig et spesielt ansvar for å bedre livsbetingelsene for laksen i dette området.

Slik situasjonen er i dag, er det mange elver i Finnmark som ikke oppnår gytebestandsmålet. I rapport 3b 2011 fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er gytebestandene i 32 vassdrag i Finnmark vurdert. Hele 25 vassdrag (ca 80 %) oppnår ikke gytebestandsmålet, og det anbefales innskrenkinger i beskatningen (vedlegg 1). Videre viser ny forskning at fangstene av russisk laks utgjør hele 2/3 av fangstene i sjølaksefiske i Øst-Finnmark tidlig på sesongen (Rapport 7/2011 fra Havforskningsinstituttet). Totalt sett for hele fylket utgjør russisk laks hele 20 % av garnfangstene i sjø (vedlegg 2). Det fiskes derfor langs kysten og i fjordene på truede, sårbare og blandede bestander av både norsk, russisk og finsk laks. Dette er ikke bærekraftig forvaltning og er i strid med norsk målsetting, FNs havrettskonvensjon og anbefalinger fra NASCO og ICES. Vi henviser også til naturmangfoldloven og føre varprinsippet, og mener regulering av fiske må igangsettes på grunnlag av den dokumentasjonen som foreligger.

Forvaltere i elv har tatt ansvar.  

I finnmarkselvene er det iverksatt en rekke tiltak for å bevare og styrke bestandene av villaks. Kortere fiskesesong, fredningssoner i elv, strenge fangstkvoter og redskapsbegrensninger er tiltak som er innført. I tillegg er det innført tiltak om hunnfiskfredning etter midtsesongsevaluering i bl.a. Lakselv (Porsanger) for å bevare viktig gytefisk. Dette er gode eksempler på hvordan man i elveforvaltningen aktivt bygger opp en robust laksebestand ved å innføre strenge reguleringer i elvefisket. Skal disse tiltakene få full effekt må beskatningen i sjø reduseres betydelig.

Omfattende sjølaksefiske med garn i Finnmark

I de siste årene har over 50 % av det norske sjølaksefisket foregått i Finnmark, og ca 65 % av all storlaks som fanges i sjø blir fanget i Finnmark. Videre fanges i snitt over 70 % av laksen i Finnmark med garn (vedlegg 3). Av sjøfangsten utgjør krokgarn ca. 80 %. Krokgarn overbeskatter storlaksen, den mest verdifulle gytefisken. Videre fører krokgarn til at store mengder laks som ikke fanges blir garnskadet. Derfor er krokgarn forbudt i resten av landet.
Dette omfattende sjølaksefisket er i dag ikke bærekraftig, og bidrar til at laksebestandene i mange vassdrag er kritisk lave.
Undertegnende organisasjoner ber derfor miljøvernministeren om å redusere sjølaksefisket (både i sesong/fisketid og omfang/antall lokaliteter) og stoppe krokgarnfisket i Finnmark fra og med kommende sesong. Som i elv må det også innføres krav om midtsesongsevaluering i sjølaksefiske for å unngå overbeskatning i svake lakseår.

Tanalaksen må reddes

Utviklingen i Tanavassdraget, et av verdens største laksevassdragssystem, er svært bekymringsfull. Det fiskes i sjøen og vassdraget på flere sterkt truede bestander av laks. Vitenskaplig råd for lakseforvaltning har grundig dokumentert at det foregår en overbeskatning av tanalaks både i sjø og elv. Det er derfor behov for å gjennomføre fangstreduserende tiltak for å bygge opp igjen bestandene av laks i Tanavassdraget til robuste nivåer som også tåler høsting.

Tiltak for å styrke bestandene av villaksen i Finnmark
Vi ber om følgende tiltak for å styrke bestandene av villaks i Finnmark, og bidra til at gytebestandsmålene oppnås i elvene:

• Stopp i sjøfisket med krokgarn fra 2012
• Innstramming i sjølaksefisket for å styrke gytebestandene av laks. Sesongstart utsettes til 5. juli i kyststrøk og 25. juli i fjordene. Det fiskes maksimalt i 4 uker
• Det innføres midtsesongsevaluering i sjøfisket
• Beskatningen av tanalaksen må reduseres til et bærekraftig nivå. Dette medfører reduksjon i garnfisket både i sjø og elv
• Nevnte tiltak vil harmonere langt bedre med den forvaltningspraksis som gjelder for sjøfiske ellers i landet. Vi viser f. eks. til Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

Med vennlig hilsen
Bjarne Oppegård – Norges Jeger- og Fiskerforbund

Torfinn Evensen – Norske Lakseelver

Karoline Andaur – WWF

Gudbrand Kvaal – Norges Skogeierforbund

Truls Gulowsen – Greenpeace

Lasse Heimdal – Friluftlivets Fellesorganisasjon

Fredrick Hauge – Bellona

Pål Klouman – Nordatlantisk Villaksfond Norge
Kontaktpersoner:
Torfinn Evensen, Norske Lakseelver: torfinn@lakseelver.no / 45 02 16 37
Pål Klouman, Nordatlantisk Villaksfond Norge: klouman@online.no / 47 41 53 12

Høringsforslaget bidrar ikke vesentlig til å styrke villaksen i Norge og er i strid med overordnede målsettinger om føre var politikk, §1 i Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk og vern og § 1 i Finnmarksloven om økologisk og bærekraftig bruk og vern. Forslagene er også i strid med stortingsproposisjon 32, 2006-2007, som skulle være førende for norsk villakspolitikk. Vi fant forslaget så veikt og alarmerende at vi fant det nødvendig å skrive direkte til hver stortingsrepresentant og varsle om hva vi anser som brudd på vedtatt politikk, vedlegg 1. Særlig er spriket mellom målsetninger og politikk stort i Finnmark. Vi viser til fellesuttalelse fra de ledende villaksorganisasjoner om Finnmark, vedlegg 2.

Dagens politikk

Norsk villakspolitikk har ingen vyer. Den er en skrøpelig reparasjonspolitikk, alltid på etterskudd. Potensialet for en blomstrende turistnæring, samlet med milliardinntekter i områder som ellers ofte er preget av stillstand eller tilbakegang omtales knapt – og hvilket tilbud er ikke en fantastisk lakseelv til lokalbefolkningen. Bare i Alta kommer det 3-4000 personer på korttrekning. Det er bemerkelsesverdig at andre lands politikk er langt mer fremsynt. Selv de gode eksempler fra Norge overses eller i verste fall straffes. Vi tenker særlig på forslaget om utvidet sjøfiske i Trondheimsfjorden. Her har elveeierne lagt ned tusener av timer i frivillig arbeid, organisert seg forbilledlig, innført meget sterke restriksjoner på fisket i elvene, kompensert sjøfiskere med millionbeløp (hvorav vi har bidratt med over 2 mill. kr). Når man ser resultater, skal man ”straffes” ved at sjøfisket utvides. Forslaget vil føre til at tusener av laks slaktes i sjø i stedet for å oppnå 60-80% gytemulighet i elv. Det er ikke fremsynt politikk. Hvordan kan man øke uttaket når man vet at lakselustellingen i Trondheimsfjorden viste katastrofale tall?

Vår generelle holdning

La langt flere laks overleve. Det betyr sterkt innskrenket sjøfiske og strenge kvoter i elvene. Vår grunnholdning er at sjøfisket bør fases ut mot at rettighetshaverne kompenseres. Det krever en utredning. Som mellomløsning er det påkrevet med kraftige innskrenkninger i sjøfisket og strenge kvoter i elvene. DN’s innstilling synes å være at der man har oppnådd resultater og gytebestandsmål er oppnådd, skal man balansere på målkravet. Gytebestandsmål er dessverre i Norge minimumsmål. Innsiktsfull forvaltning tilsier maksimalisering av bestander. Fisket på kysten på blandede bestander er avleggs og uforsvarlig. Av uforståelige grunner tillater også DN et totalt uregulert dorgefiske etter laks og sjøørret i sjøen. Dette fisket må stoppes/pålegges sterke restriksjoner.

Lokale forhold

Vest-Agder har hatt ekstrem økning i sjøfisket, fra under 7 tonn til over 21 tonn på ett år. Dette motvirker direkte oppbyggingen av laksestammene. Langt størstedelen av laksen er mellomlaks og fisket må enten stoppes eller forskyves slik at mellomlaksen kan overleve. Tidligste fiskestart må være 10. juli. I Rogaland fiskes det på kysten blandede, truede og sårbare bestander. Dette fisket er i strid med alle retningslinjer og må stoppes. I Hordaland gir det ikke mening å åpne for sjøfiske.Man har her satset millionbeløp for å bygge opp Vosso. Alt tyder på meget stor tilbakevandring av 2- og særlig 3-sjøvintre fisk i 2012. Det gir ikke mening hvis man ikke skal fiske når utsetting og stammeoppbygging er vellykket. Når laksefisket åpnes bør all hunnfisk settes tilbake, ikke bare umerket fisk som DN foreslår. Vi minner om at den merkede fisken er Vossolaks fra klekkeri/genbank. I Sogn og Fjordane vi går mot all økning i sjøfiske. Kystfisket på blandede bestander må stoppes. Økning i sesong for elvefiske må følges av strengere kvoter enn dagens. DN er fornøyd med elvefangst på 6100 kilo i Nordfjord. Det er langt under potensiale og historiske tall.I Møre og Romsdal fiskes i ytre områder på blandede bestander, dette må opphøre. Å utvide sesongen i Trondheimsfjorden til å fiske fra 1. juli betyr at man tar sikte på å øke fangsten av storlaks og mellomlaks i Sør-Trøndelag. I tillegg til at dette rammer de viktigste elvene Orkla og Gaula, rammes også Verdalselva der stammen er svært sårbar i starten av en oppbyggingsfase. Sjøfangst av Namsenlaks dreier seg om titusener av kilo hvert år. Det er vel kjent at Namsenlaksen er truet pga oppdrettsinnblanding. Vi er meget kritiske til at masseslakt i sjøen hindrer sterkere innslag av villfisk i elven. Junifisket i Namsenfjorden bør stenges. I Troms ønsker man å utvide sesongen i sjøen og beskatte Målselvlaksen hardere. Vi går i mot. Finnmark er vårt viktigste laksefylke. Sjølaksefisket får fortsette etter steinalderprinsipper. Å tillate krokgarn i år 2012 har intet med moderne lakseforvaltning å gjøre. I tillegg til skjevhet i beskatningen som følge av krokgarn, prioriteres sjøfisket på bekostning av elvefisket. Medregner man garnfisket i Tana tas over 70% i garn og nøter. Det betyr at noen hundre sjøfiskere begunstiges i forhold til de tusener som deltar i det langt mer verdifulle elvefisket. Det nye forvaltningsregimet i Tana har så langt ikke kommet med noen tiltak som virkelig monner, når det gjelder stammeoppbygging. At myndighetene skal fortsatt sitte og se på at verdens største og viktigste laksevassdrag fortsetter sin vannskjøtsel er ganske utrolig. Vi fisker i tillegg ulovlig på andre lands fisk i sjøen. Finnmarkspolitikken er vel bare mulig fordi FEFO ”eier” mer enn 40 laksevassdrag og ikke som private eiere har betydelig økonomisk interesse av stammeoppbygging.

Sluttbemerkning

Foreslåtte regler for 2012 bedrer ikke tilstanden for villaksen. Tusener av ville laksefisk som har overlevd alle farer i 4-10 år slaktes unødig pga for svakt regelverk, hvis ikke DN går inn for betydelige forbedringer av høringsforslaget.

Med vennlig hilsen

Pål Klouman for styret

Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge