Hav21, hvor ble det av villaksinteressene?
Hav21 er en forskningsstrategi for å fremme god forvaltning av det marine miljøet og næringsutvikling basert på bærekraftige forvaltningsprinsipper. Hav21 peker på hvilke utfordringer og muligheter marin sektor står overfor og hvor det trengs ny kunnskap for å finne gode løsninger; http://www.hav21.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253968607714&pagename=hav21%2FHovedsidemal
Hensikten med Hav21 er å utarbeide en samlet FoU-strategi for all marin forskning de kommende årene, til støtte for både forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Strategien vil være et viktig innspill i prosessene for å utarbeide en ny stortingsmelding for marin sektor, og i arbeidet med å utvikle det felleseuropeiske forskningsinitiativet JPI Oceans. Arbeidet med Hav21 vil også være en anledning til å sette marine spørsmål på dagsorden i den offentlige debatten, til å øke oppmerksomheten om havets betydning for store utfordringer knyttet til bla eksempelvis klimautvikling, matproduksjon og helse. Forhåpentligvis vil dette bidra til økt interesse for marin forskning generelt.
Hav21 vil gjennomføres som en åpen prosess der alle har mulighet til å gi innspill og påvirke resultatet. Målet er å etablere en felles oppfatning blant ulike interessenter av kunnskapsbehovet for marin sektor og hvordan det bør møtes. Bra ambisjoner, men Reddvillaksen etterlyser forskning som fremmer en bærekraftig oppdrettsnæring. Videre kan kanskje bredden i sammensetningen av noen av gruppene diskuteres, men strategigruppen inngir tillit og er sammensatt slik: http://www.hav21.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253968607687&pagename=hav21%2FHovedsidemal
Oppdrettsbransjen er stadig mer presset. Jo flere komiteer man skal vente på, jo lengre kan man vente med å gjøre noe.
Moteordet utfordringer brukes av alle og også i teksten ovenfor: Slutt med det. Vi bør bruke ordet problemer, når det dreier seg om problemer og katastrofer når det dreier seg om katastrofer. Det er snart ikke en politiker eller myndighetsperson som kan åpne munnen uten å snakke om utfordringer. Selvfølgelig er det deilig å slippe å snakke om tabber, problemer, feilgrep og uløste oppgaver, men det er det det er snakk om. Avhengig av geografi beveger oppdrettsnæringen slik den nå drives et sted mellom problem og katastrofe – ikke utfordring.
Mer ubalansert blir det når man dykker ned i arbeidsgruppe for havbruk i Hav21: http://www.hav21.no/servlet/Satellite?c=Informasjonstekst&cid=1253972112089&pagename=hav21%2FHovedsidemal
Vår vurdering er at dette er på samme nivå som å engasjere det finske herrelandslaget i langrenn – inklusive legen deres – til å legge opp en fremtidig strategi for Wada’s antidopingarbeid. Vi håper å måtte spise i oss den uttalelsen i ettertid – det skal være en ren glede. I mellomtiden får vi satse på at finske langrennsløpere eller arbeidsutvalg ikke saksøker oss for injurierende, usanne og misvisende påstander som skader omdømmet deres. Håper i hvert fall at vi slipper å bli deportert.
Eneste potensielle håpet villaksinteresser kan ha i denne gruppen er Karoline Andaur, som leder maritimt program i WWF. Midt opp i dette spillet med børsverdier, inntjening – og den økonomiske symbiosen mellom forskning, byråkrater, fagetater og næringsinteresser er vi redd for at villaksen ikke blir ofret mye plass. Sjølaksefisket tar som nevnt en urimelig stor toll av våre ville laksestammer, og vi savner minst et medlem med villakskompetanse.
Vi andre får følge med i timen fremover og sørge for at beslutningstagere i Hav21 får ikke får løpe helt løpsk. Opinionen for å få oppdrettsbransjen til å skjerpe seg er blitt markant sterkere den senere tid, og vi i Reddvillaksen skal gjøre det vi kan for at volumknappen stadig vris om.
Videre etterlyser vi førstehjelp til villaksstammene. Når det gjelder beskatning av vill laks i sjøen har vi forskning nok og det kan handles omgående basert på det vi allerede vet. Det skorter bare på politisk vilje og besluttsomhet. Istedenfor sitter høyt gasjerte komiteer på sine kontor og møterom for å redde naturen og det biologiske mangfoldet i et lengre perspektiv. Man behøver faktisk ikke å være rakettforsker for å forstå at hvis vi sørger for at flere laks får gyte, har vi løst mye på kort sikt. Dette kan summeres opp i nedenstående 4 punkter.
- Redusere sjølaksefisket og over tid fase dette ut. I 2012 foreslår man dessverre å gå i stikk motsatt retning. Man trenger ikke å forske mer i Finnmark når man vet at 70 % av laksen fanges i garn samtidig som bestandene er sterkt truet i mange av fylkets elver. Da benytter man sunn fornuft og gjør noe med dette problemet. Sjølaksfiskerne bør få en kompensasjon fra staten for eventuelt inntektsbortfall basert på det som er rapportert inn av fangst, «svart» laks erstattes selvfølgelig ikke. Blir sjøfisket borte vil det umiddelbart svømme nesten dobbelt så mange laks opp elvene våre samme året galskapen stoppes.
- Sørge for god forvaltning av elvefisket slik at man har kontroll på at flest mulig laks gyter. Effekten er umiddelbar ved at det neste vår produseres langt mer yngel og alle elver med forhold for laks vil oppnå en rask økning i bestandene (når fisken kommer tilbake fra havet). Den samfunnsmessige verdien av elvefisket er mange ganger verdien av laks drept i et garn. Fiskere vil komme, lokal omsetning øker og staten får tilbake det de betaler sjølaksfiskerne i mangfold gjennom moms på overnatting, servering og annen aktivitet som følger i lakseturistenes fotspor.
- Lakserømminger, som vi opplevde i stort omfang i 2011, må opphøre. Hvis slik miljøkriminalitet likevel skulle skje må fisken kunne spores tilbake slik at ansvaret havner hos forurenser. Tekniske løsninger finnes – påby å bruke dem – og straff forurenser så det svir. Det må aldri gjøres mer lønnsomt å gi blaffen enn å skjerpe seg, slik vi har sett ved tidligere rømminger.
- Forurensning i form av biologisk utslipp, lakselus eller sykdommer må elimineres. Videre volumvekst uten dette på plass bør ikke engang diskuteres. Det kan ikke være Norges oppgave å forsyne verden med billig oppdrettslaks på bekostning av norsk natur og mangfold.



Norske Lakseelver har laget en guide for gjenkjenning av villaks.